For å redusere antallet promillekjørere trengs det flere virkemidler i tillegg til inndragning av førerretten. Finland innførte i 2013 en mulighet for leger til å foreskrive alkolås for personer som har et skadelig alkoholmisbruk som kan føre til økt trafikksikkerhetsrisiko i stedet for inndragning av førerretten. Det er frivillig for å delta i programmet og det forutsetter at vedkommende fyller de normale helsekravene til å inneha et førerkort.

Allerede i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 ble det foreslått at Statens vegvesen, Helsedirektoratet og politiet skulle arbeide for at bruk av alkolås innføres som et alternativt vilkår for førerett for personer med alkolholproblemer. Dessverre ble dette ikke gjennomført. I inneværende tiltaksplan (2018 – 2021) har MA – Rusfri Trafikk sammen med Trygg Trafikk påtatt seg pådriverarbeidet med å utrede saken.

Forskningsprosjektet KAPUBRA ble gjennomført ved Karolinska Instituttet i perioden 1995 – 2005. Hensikten med prosjektet var å finne den svenske promillekjørerens alkoholvaner og prøve ut et system for identifisering og prevensjon av alkoholproblem og tilbakefall til promillekjøring. Prosjektet viste at mellom 65 og 70 prosent av de som ble tatt for promillekjøring hadde et alkoholproblem i form av skadelige eller risikable alkoholvaner som det kan antas at de trenger behandling for. 

I Norge er det slik at om du går til legen i dag og ønsker å legge deg inn for rusbehandling, så skal en lege strengt tatt ta førerkortet fra deg. Dette fører konkret til at mennesker ikke vil ta opp sitt rusproblem med legen. Å ta i fra en person førerkortet som kanskje da mister jobben, eller som ikke kommer seg til jobb pga. manglende kollektivtilbud i distriktene, er svært uheldig og innebærer store negative konsekvenser for den det gjelder. De som ønsker å komme seg ut av et alkoholproblem, bør ikke straffes, men kunne få krav om alkolås med jevnlig oppfølging av lege. Vi vet at ellers kan disse personene ende opp med å fortsette å kjøre i fylla, uten rusbehandling, og i mange tilfeller uten førerkort.

Strengt, men rettferdig og fornuftig. Fyllekjøring vurderes som et alvorlig problem i majoriteten av befolkningen, og de aller fleste vil med stor sannsynlighet oppleve programmet som strengt, men rettferdig og fornuftig. Den samfunnsmessige kostnaden er dessuten relativt liten sett i lys av hva en rekke andre trafikksikkerhets-tiltak koster å gjennomføre. Her bæres den største økonomiske byrden av vedkommende selv.

Alkolås foreskrevet av leger har ikke bare effekt på trafikksikkerheten, men gjør at en som har et besværlig forhold til alkohol kan beholde jobben, kjøre på jobb, ha et sosialt familieliv, det fører til mindre sykefravær og han får et bedre avklart forhold til alkohol og ruskjøring.