Alkolås for personer med alkoholproblemer

Alkolås for personer med alkoholproblemer

Publisert: 26. desember 2021

Alkolås forskrevet av leger har ikke bare effekt på trafikksikkerheten, men gjør at en som har et besværlig forhold til alkohol kan beholde jobben, kjøre på jobb og ha et sosialt familieliv.

For å redusere antallet promillekjørere trengs det flere virkemidler i tillegg til inndragning av førerretten. I stedet for inndragning av førerretten innførte Finland i 2013 en mulighet for leger til å forskrive alkolås for personer som har et skadelig alkoholmisbruk og som kan føre til økt trafikksikkerhetsrisiko. Det er frivillig å delta i programmet og det forutsetter at vedkommende fyller de normale helsekravene til å inneha et førerkort.

 

I Norge er det slik at om du går til legen i dag og ønsker å legge deg inn for rusbehandling, så skal en lege strengt tatt ta førerkortet fra deg. Dette fører konkret til at mennesker ikke vil ta opp sitt rusproblem med legen. Å ta i fra en person førerkortet som kanskje da mister jobben, eller som ikke kommer seg til jobb pga. manglende kollektivtilbud i distriktene, er svært uheldig og innebærer store negative konsekvenser for den det gjelder.

 

Illustrasjonsfoto av lege

 

De som ønsker å komme seg ut av et alkoholproblem, bør ikke straffes, men kunne få krav om alkolås med jevnlig oppfølging av lege. Vi vet at ellers kan disse personene ende opp med å fortsette å kjøre i fylla, uten rusbehandling, og i mange tilfeller uten førerkort.

 

Strengt, men rettferdig og fornuftig. Fyllekjøring vurderes som et alvorlig problem i majoriteten av befolkningen, og de aller fleste vil med stor sannsynlighet oppleve programmet som strengt, men rettferdig og fornuftig. Den samfunnsmessige kostnaden er dessuten relativt liten sett i lys av hva en rekke andre trafikksikkerhetstiltak koster å gjennomføre. Her bæres den største økonomiske byrden av vedkommende selv.

KAPUBRA

Forskningsprosjektet KAPUBRA ble gjennomført ved Karolinska Instituttet i perioden 1995 – 2005. Hensikten med prosjektet var å finne den svenske promillekjørerens alkoholvaner og prøve ut et system for identifisering og prevensjon av alkoholproblem og tilbakefall til promillekjøring. Prosjektet viste at mellom 65 og 70 prosent av de som ble tatt for promillekjøring hadde et alkoholproblem i form av skadelige eller risikable alkoholvaner som det kunne antas at de trengte behandling for.