Når veien alltid er målet

20.12.20

Når veien alltid er målet

Når veien alltid er målet – En må hele tiden spørre seg: Hva skal veien løse? sier Norges vegdirektør, Ingrid Dahl Hovland.

TEKST: Silje Bjørnstad

Sjefen for Statens vegvesen, og Norges første kvinnelige vegdirektør, har vært i jobben i omtrent nøyaktig ett år. 35 år etter at hun først startet reisen i Statens vegvesen, er hun nå på plass i førersetet.

Hovedfokus? Å få mest mulig vei for pengene - og mest mulig nytte for veibrukerne.

– Vi må prøve å få med oss de lengre strekkene, tenke på knutepunkter og hvordan godstransporten flyter, sier Dahl Hovland engasjert. Selv vokste hun opp langt fra trafikale knutepunkt. Barndomsbygda Naddvik i Årdal var bilfri helt frem til 1980-tallet. Da ble det bygget bilvei fra Naddvik til Årdalstangen. Før den tid var det båt og ferge som gjaldt. Den nye vegdirektøren har tidligere uttalt til NLF (Norges Lastebilforbund) at det var en enorm frihet å vokse opp uten å være bekymret for biltrafikk, men at det samtidig var utfordrende å komme seg noe sted.

– Å kunne oppleve hva god mobilitet har å si for et samfunn på nært hold, har nok formet meg en del. På den tiden var mesteparten av arbeidsplassene knyttet til hjørnesteinsbedriften, både i Årdal og andre steder. Men slik er det ikke nødvendigvis andre steder. Nå kan arbeidsplassen være langt unna bostedet, og da er det viktig med god infrastruktur og mobilitet for å sikre dette, sa Dahl Hovland i NLF-intervjuet.

Hvordan skal vi sikre enda bedre flyt og trygghet i trafikken i fremtiden?

– Vi skal bygge flere gode og trafikksikre hovedveier mellom byene. Videreutvikling av god drift og vedlikehold av eksisterende veier gir også effekt på fremkommelighet og trafikksikkerhet.Trafikkflyt i byene dreier seg om å skape god kollektivtrafikk, og å motivere og tilrettelegge for sykkel og gange. Det er blant annet også takket være trafikantene at vi har så lave ulykkestall i Norge, fremholder vegdirektøren.

Hun mener nordmenn oppfører seg generelt ganske bra i trafikken, men understreker samtidig at mange fortsatt er for tunge på gasspedalen når de kjører.

– Når det gjelder farten, som fortsatt tar mange liv, så er vi blitt stadig flinkere til å overholde fartsgrensen de siste årene. Ulykkesstatistikken viser færre drepte og hardt skadde. I dag er vi flere enn 6 av 10 som holder fartsgrensen. Samtidig registrerer vi at fart er en medvirkende årsak i rundt 40 prosent av alle dødsulykker, så det er fortsatt mange som kjører for fort, påpeker Ingrid Dahl Hovland.

– Hvis alle alltid hadde holdt fartsgrensen i 2019 ville vi spart omlag 24 liv og hatt 85 færre hardt skadde. 

Hvordan har veinettet og trafikksikkerheten endret seg de siste tiårene?

– Vi har som sagt hatt en svært positiv utvikling i antall drepte og hardt skadde i trafikken de ti siste årene. Nedgangen er i tråd med målet i NTP. Men når det gjelder antall drepte i trafikken har vi stagnert de siste årene. Så hva gjør vi nå for å komme videre? Dette står høyt på vår agenda. Trafikanter med bedre kunnskap og holdninger samt sikrere kjøretøy med ny teknologi, er blant svarene. I tillegg bygges mye ny vei med høy sikkerhetsstandard. Vi tar tak for å revitalisere nullvisjonen og leter etter tiltakene som bringer oss videre. 

Hva er dine tips for sikker og smart kjøring på norske veier nå i vinterhalvåret?

– Kjør etter forholdene og kjør aldri fortere enn fartsgrensen. Bruk bilbelte og kjør alltid rusfritt. Sørg for at bilen er skodd etter forholdene. Vær og føre kan være krevende på vinteren! sier Dahl Hovland. Selv tar vegdirektøren gjerne på seg langrennsskiene på vinterstid. Med bolig like ved Oslomarka kan hun og ektemannen gå rett ut i skisporet. Dahl Hovland elsker nemlig å være ute i naturen og bruker mye av fritiden til å nyte friluftslivet med både langrenn, sykling, klatring og gåturer.