Organisasjons-konferansen 2019
01.04.19

Året det ikke er landsmøte har sedvanen vært å avholde en organisasjonskonferanse. Årets konferanse var på Gardermoen den 29. mars.

Rundt 40 deltakere fra MA – Rusfri Trafikk sine lokalavdelinger var påmeldt, og det var en aktiv forsamling som både gav seg retorikk-kunsten i vold under kyndig ledelse av Siri Blindheim fra Retorisk Institutt, og som fikk nyttig kunnskap om eldre og legemidler i trafikken av overlege Gudrun Høiseth fra rettstoksikologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus.

Retorikk
For en utadrettet organisasjon som MA – Rusfri Trafikk er det viktig å føle seg trygg på vårt budskap i møte med publikum og å kunne underbygge våre påstander på en overbevisende måte. Retorikkens systematiske oppbygging med å ha bevis som underbygger en påstand, og å berøre den eller de vi henvender oss til med argumenter som appellerer både til logos (fornuften), til etos (det som kjennes godt og riktig) og til patos (følelsene), gir et godt verktøy for å overbevise i en sak vi vil ha gehør for, eller at det er lurt å bli medlem hos oss!

Eldre og medikamenter i trafikken
Som kjent, ble det i 2012 innført straffbarhetsgrenser i Norge for 20 legemidler eller illegale stoffer, og straffeutmålingsgrenser for 13 av disse (tilsvarende 0,5 og 1,2‰. Over 1,2‰ er straffen ubetinget fengsel). I februar 2016 ble listen utvidet til 28 stoffer og med straffeutmålingsgrenser for 22 av de 28 midlene.

Disse rusmiddelgrensene gjelder ikke ved inntak i henhold til gjeldende resept fra lege eller tannlege, men ved en trafikkulykke vil en individuell, sakkyndig vurdering foretas for å kunne fastslå om føreren var påvirket og eventuell påvirkningsgrad, samt om påviste konsentrasjoner var forenlig med forskrivningen fra legen.

Organisasjons-konferansen 2019

Høiseth viste bl.a. at hos bilførere over 65 år som var mistenkt for ruspåvirket kjøring, var alkohol det absolutt vanligste. Av legemidler var det zopiclone (sovemedisin) og diazepam, dvs. beroligende midler, som hadde flest forekomster.

Veikantstudier og andre forskningsprosjekter viser at det er mer legemidler enn alkohol i normaltrafikk; hos 0,3 % av tilfeldige bilførere finner vi alkohol, mens legemidler finnes hos 3,2 %. Sett i relasjon til statistikken over omkomne førere, der de som har vært påvirket av alkohol ligger skyhøyt i antall i forhold til andre rusmidler og medikamenter, kunne Høiseth konkludere med at

  • Legemidler alene er forbundet med mindre risikoøkning enn alkohol
  • Risikoen øker ved kombinasjon med illegale rusmidler eller alkohol
  • De legemidlene som påvises hos drepte sjåfører og ulykkes-sjåfører kommer ofte fra illegale kilder