60 år siden bilmarkedet i Norge ble frigitt:

30.11.20

60 år siden bilmarkedet i Norge ble frigitt:

Personbilene ble et vanlig syn i Norge utover på 60- og 70-tallet – til stor glede for mange

1. oktober er en merkedag for bilismen i Norge. Fra denne datoen i 1960 trengte man ikke lenger noen kjøpe tillatelse for å bli bileier. Fra da av kunne alle som hadde råd, kjøpe sin egen bil. Og en ny bilæra var et faktum for Norge.

For personbilen revolusjonerte livene våre. Det ble enklere å ta seg jobb lengre borte fra hjemstedet, og man kunne dra på besøk til slekt og familie som ikke bodde i nærheten. Bilen endret forbruksmønstre, og åpnet samtidig muligheten for reiser og opplevelser man tidligere ikke kunne gjennomføre. Nå var det mulig.

Selvsagt fantes det biler i Norge også før 1960. Men det var først med frigivelsen at bilene ble tilgjengelige for folk flest.Rett før andre verdenskrig fantes det rundt 100.000 biler i Norge. Det ga oss i Norge en biltetthet på cirka én bil forhver femtiende innbygger. Mange av disse førkrigs-bilene var av amerikansk opphav. «Over there» var jo massebilismen allerede et faktum, og bilindustrien var "big business".

Mens amerikanske biler dominerte før krigen, ble tiden rett etter krigen preget av begrensninger. Bakgrunnen var strenge restriksjoner i bruken av norsk valuta i handel med utlandet. Den som ville ha bil, måtte ha særskilt kjøpetillatelse. Det satt langt inne å få en tillatelse innvilget. Privilegiet var forbeholdt personer med viktige transportbehov i arbeidet – og slett ikke for hvem som helst. Samtidig opplevde landet et økonomisk oppsving utover på 50-tallet, og det var etter hvert mange som drømte om Volkswagen, Saab, Opel eller en Renault. Så mange prøvde seg.

Eksporterte sild, fikk biler tilbake
De fleste kom duknakket ut av kontoret med et solid "Avslag" stemplet på søknaden. Historien vil ha det til at den strenge statlige funksjonæren – for det var visstnok bare én og en svært myndig mann – hadde ansvaret for å behandle alle søknadene om kjøpetillatelse for bil. Han smilte aldri – da det kunne misforstås .De som fikk avslag, måtte ofte nøye seg med en av de såkalte silde-bilene.Det vil si merker som Moskvitch, IFA, Pobeda, Skoda eller Wartburg, produsert i land som Sovjetunionen, Polen eller Tsjekkoslovakia. Bakgrunnen var en handelsavtale som innebar at Norge eksporterte sild og annen fisk – og fikk kjøpe biler tilbake. Biler som hadde et heller frynsete kvalitetsrykte, og som heller ikke ga den statusen mange var ute etter.

Les hele artikkelen her.