Fart bilde

Nullvisjonen forutsetter at trafikantene skal ta ansvar for egen atferd, gjennom å være aktpågivende og varsomme i trafikken.

Transportøkonomisk institutt (TØI arb. dok 4023) har gjort beregninger som viser at dersom alle førere fulgte fartsgrensene, kjørte uten påvirkning av rus og brukte bilbelte, ville tallet på drepte vært redusert med 47 prosent og antall hardt skadde med 41 prosent. Innsatsen for bedre trafikantatferd er derfor innenfor de tre områder, fart, rus og bruk av bilbelte.

Tall fra Statens vegvesens ulykkesanalyse-grupper, basert på dødsulykker i perioden 2005-2017, viser at for høy fart har vært en sannsynlig medvirkende faktor i 42 prosent av dødsulykkene. Rus har vært en sannsynlig medvirkende faktor i minst 21 prosent av dødsulykkene.  40 prosent av de drepte i bil brukte ikke bilbelte eller var feilsikret.

Vi må alle ta ansvar for å holde fartsgrensene. Målet er at minst 70 % overholder fartsgrensene i 2022. TØI har gjort beregninger som viser at det kan føre til 54 færre drepte og hardt skadde per år sammenliknet med dagens situasjon der 59,9 prosent overholder fartsgrensene.

Unge menn
Fart sammen med rus er den vanligste dødsårsaken for unge mellom 18 og 24 år i trafikken. Unge menn utgjør 3/4 av de drepte. Heldigvis ser vi at tallet på unge drepte er i ferd med å reduseres. De som velger å kjøre for fort overvurderer ofte sine egne kjøreferdigheter, eller de vil vise seg frem.

Ulykkesgranskning i perioden 2008-20014 viste at fartsulykker utgjorde 55 % av alle dødsulykker hvor bilførere i alderen 18-24 år var involvert. Ulykker med ekstremfart – godt over fartsgrensen - utgjorde 30 % av alle dødsulykkene og i 54 % av fartsulykkene. I tillegg vet vi at i mange av disse ulykkene var rus også involvert.

Frontallappen, den delen av hjernen som hjelper oss å vurdere risiko og konsekvenser, utvikles senere hos gutter enn hos jenter og kan være en av grunnene til at gutter er overrepresentert på ulykkesstatistikken. Du blir ikke mer moden av å kjøre for fort.

Kampanjefilmer om ungdom og fart fra Statens vegvesen finner du her.

Fartskontroller er effektivt
- Politiets fartskontroller enten manuelle fartskontroller eller automatisk trafikkkontroll (ATK); fotobokser er meste effektivt, sier Forsker Rune Elvik ved transportøkonomisk institutt. En studie utført i perioden 2004 – 2014, viste at økt sannsynlighet for å bli oppdaget har mer å si for antall fartsovertredelser enn økte bøtesatser. Studien slo fast at antall fartsovertredelser faller med 3,3 prosent dersom risikoen for å bli oppdaget (flere kontroller) øker med 10 %. En tilsvarende økning av bøtesatsene fører til kun 0,8 prosent færre fartsoverskridelser. Effekten av fotobokser finner du her.

Les intervju med Rune Elvik og få en oversikt over bøtesatsene her.

Hvis du vil lese Forskrift om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen, så finner du den her.


Sist oppdatert: november 2018