Fakta om rus i trafikken

Fakta om rus i trafikken

Publisert: 19. april 2021

De siste fire årene har i snitt 24 prosent av dødsulykkene skyldtes ruskjøring. Folkehelseinstituttet anslår at tallet trolig er opp mot 30 %, og i 2019 skyldtes én av fem dødsulykker ruskjøring.

I 20 prosent av dødsulykkene i 2019 (20 av totalt 100 ulykker) har ruspåvirkning sannsynligvis vært en medvirkende faktor. I disse 20 ulykkene var 20 rusede personer involvert. 20 personer ble drept i disse ulykkene, 4 hardt skadd, 9 ble lettere skadd og 15 kom uskadd fra ulykkene.

Fakta om fyllekjøring

  • I 2020 ble 10 411 personer anmeldt for fyllekjøring – det tilsvarer 28 personer hver dag.
  • 9 av 10 anmeldte fyllekjørere er menn.
  • Politidistriktet som anmelder fyllekjøring hyppigst er Sør-Øst. Her anmeldes det i snitt fem personer hver dag.
  • Alkohol er det vanligste påviste rusmiddelet.
  • Av de førerne som mistenkes for ruskjøring, blir det funnet i snitt 2,5 ulike rusmidler i blodet.

Status dødsulykker med rus 2019

Av de 29 førerne som var involvert i disse 20 dødsulykkene i 2019, inkludert 2 syklister, var 9 edru, 8 påvirket av alkohol, 4 hadde blandingsrus (alkohol + annet rusmiddel), mens 8 var påvirket av annet rusmiddel enn alkohol. I alle disse ulykkene har ruspåvirkning vært en sannsynlig avgjørende faktor, eller en faktor som i stor grad medvirket til at ulykken inntraff.

Av de 20 drepte i fyllekjøringsulykkene i 2019 var det kun en person som enten ikke ble obdusert eller tatt blodprøve av. Dette er gledelige tall. Stortinget har vedtatt at alle trafikkdrepte skal obduseres; Prop. 124 L (2018–2019). Dette er viktig, da kunnskap om årsaken til trafikkulykker viser oss hvilke tiltak vi skal iverksette for å nå Nullvisjonen. Loven trådte i kraft 1. mai 2020.

Figuren over viser at antallet rusdrepte har gått ned på samme måte som alle dødsulykker siden 2008. Det er svært gledelig at det kan se ut som om færre ungdommer dør i rusrelaterte ulykker nå enn tidligere. Drepte i rusulykker har jevnet seg ut og skjer nå i de fleste aldersgruppene. Dessverre er det slik at det er menn som er overrepresentert i statistikken. 9 av 10 rusanmeldte er menn. Risikoen for å bli drept eller hardt skadd pr millioner kjørte kilometer er også størst i den yngste gruppen. Manglende kjøreerfaring er en viktig årsak til dette.

Rus i trafikken på 2000-tallet

I 22 % av dødsulykkene i perioden 2005 – 2019 har ruspåvirkning vært en medvirkende faktor. Andelen av dødsulykkene hvor ruspåvirkning har vært medvirkende faktor har variert en del over tid. Etter en nedgang fra 2008 til 2011, økte andelen i 2012, for så igjen å gå ned i 2013. I 2014 til 2016 har andelen økt. Det er grunn til å anta at det reelle omfanget av ruspåvirket kjøring er større, ettersom det til nå ikke har blitt tatt utvidet blodprøve av alle innblandede førere eller utføres obduksjon på alle omkomne førere.

Informasjonen er hentet fra Statens vegvesen sine analyser av alle dødsulykker i trafikken.

I en studie av alkohol, narkotika og trafikkfarlige legemidler i spyttprøver fra tilfeldige førere på Østlandet våren 2017 fant en at forekomsten av narkotika ble redusert fra 2,0 % til 1,6 % fra forrige studie 2008-09, mens forekomst av trafikkfarlige legemidler ble redusert fra 3,3 % til 2,2 %. (Gjerde, H., Furuhagen, H., 2017). Les mer om rus i trafikken i rapporten «En oversikt over rus i trafikken i Norge og internasjonalt».

Les mer om trafikkulykker og rus på Oslo universitetssykehus sine sider.

Kronikk: Antall rusdrepte i trafikken kan reduseres – Samferdsel (toi.no)