Fakta om rus i trafikken

Fakta om rus i trafikken

Publisert: 21. september 2021

De siste fire årene har i snitt 24 prosent av dødsulykkene skyldtes ruskjøring. Folkehelseinstituttet anslår at tallet trolig er opp mot 30 %, og i 2020 skyldtes én av fire dødsulykker ruskjøring.

I 26 prosent av dødsulykkene i 2020 (24 av totalt 89 ulykker) har ruspåvirkning sannsynligvis vært en medvirkende faktor. I disse 23 ulykkene var 29 rusede personer involvert, dette inkluderer også personer som ikke var førere. 24 personer ble drept i disse ulykkene, 3 hardt skadd, 6 ble lettere skadd og 8 kom uskadd fra ulykkene.

Rusulykkene drepte 7 uskyldige mennesker.

Fakta om fyllekjøring

  • I 2020 ble 10 411 personer anmeldt for fyllekjøring – det tilsvarer 28 personer hver dag.
  • 9 av 10 anmeldte fyllekjørere er menn.
  • Politidistriktet som anmelder fyllekjøring hyppigst er Sør-Øst. Her anmeldes det i snitt fem personer hver dag.
  • Alkohol er det vanligste påviste rusmiddelet.
  • Av de førerne som mistenkes for ruskjøring, blir det funnet i snitt 2,5 ulike rusmidler i blodet.

Status dødsulykker med rus 2020

Av de 27 førerne som var involvert i disse 23 dødsulykkene i 2020, var rus hos den utløsende trafikantgruppen medvirkende faktor fordelt slik: 15 personbilførere, 3 MC-førere, og 5 i andre trafikantgrupper. Av de 23 dødsulykkene med rus har 15 vært ruset på alkohol, 4 med blandingsrus og 3 med annen type rus. I alle disse ulykkene har ruspåvirkning vært en sannsynlig avgjørende faktor, eller en faktor som i stor grad medvirket til at ulykken inntraff.

Av de 24 drepte i fyllekjøringsulykkene i 2020 ble alle obdusert eller tatt blodprøve av. Stortinget har vedtatt at alle trafikkdrepte skal obduseres; Prop. 124 L (2018–2019). Dette er viktig, da kunnskap om årsaken til trafikkulykker viser oss hvilke tiltak vi skal iverksette for å nå Nullvisjonen. Loven trådte i kraft 1. mai 2020.

Figuren over viser at antallet rusdrepte har gått ned på samme måte som alle dødsulykker siden 2008. Det er svært gledelig at færre ungdommer dør i rusrelaterte ulykker nå enn tidligere. Drepte i rusulykker finnes i alle aldersgruppene. Dessverre har utviklingen for eldre gått i feil retning. Der har antall omkomne i rusulykker økt, til dels betydelig.

Menn er overrepresentert i statistikken, 9 av 10 rusanmeldte er menn. Over 50 % av de som er anmeldt, mistenkt for ruspåvirket kjøring, befinner seg i alderskategorien 25 – 44 år.

Rus i trafikken på 2000-tallet

I 22 % av dødsulykkene i perioden 2005 – 2020 har ruspåvirkning vært en medvirkende faktor. Andelen av dødsulykkene hvor ruspåvirkning har vært medvirkende faktor har variert en del over tid. Etter en nedgang fra 2008 til 2011, økte andelen i 2012, for så igjen å gå ned i 2013. I 2014 til 2016 har andelen økt. Det er grunn til å anta at det reelle omfanget av ruspåvirket kjøring er større, ettersom det til nå ikke har blitt tatt utvidet blodprøve av alle innblandede førere eller utføres obduksjon på alle omkomne førere.

Informasjonen er hentet fra Dybdeanalyser av dødsulykker – UAG.

I en studie av alkohol, narkotika og trafikkfarlige legemidler i spyttprøver fra tilfeldige førere på Østlandet våren 2017 fant en at forekomsten av narkotika ble redusert fra 2,0 % til 1,6 % fra forrige studie 2008-09, mens forekomst av trafikkfarlige legemidler ble redusert fra 3,3 % til 2,2 %. (Gjerde, H., Furuhagen, H., 2017). Les mer om rus i trafikken i rapporten “En oversikt over rus i trafikken I Norge og internasjonalt.”

Etablering av faste grenser for påvirkning av andre stoff enn alkohol

Norge var først ute med å etablerer faste grenser for påvirkning av andre stoff enn alkohol. Dette skjedde allerede i 2012. Forutfor dette ble det laget en rapport om Forslag til forbudsgrenser og straffeutmålingsgrenser for påvirkning av andre stoff enn alkohol.

Innføring av faste grenser for andre stoffer enn alkohol vil redusere behovet for sakkyndige uttalelser med vurdering av individuell påvirkning i denne type straffesaker. Grenseverdiene er knyttet til et enkelt stoff og ikke til kombinasjoner av stoff. De foreslåtte grensene skal ikke benyttes i saker hvor personer kan framvise gyldig resept som dokumenterer medisinsk bruk. Slike saker vil fortsatt bli vurdert etter dagens system med individuell sakkyndig vurdering av eventuell på virkning.

De faste grensene er basert på vitenskapelige vurderinger av påvirkning som kan ses etter enkeltinntak av rusmiddel/legemiddel hos ikke tilvendte individer. Det vil ikke tas hensyn til toleranseutvikling eller avvikende omdanning eller liknende hos den enkelte person.

Les mer om trafikkulykker og rus på Oslo universitetssykehus sine sider.

Kronikk: Antall rusdrepte i trafikken kan reduseres – Samferdsel (toi.no)