Grenser for andre stoffer enn alkohol

Grenser for andre stoffer enn alkohol

Publisert: 22. januar 2021

Det er ikke bare alkoholpåvirkning som er et rusproblem i trafikken. Legale legemidler eller overforbruk av illegale narkotiske stoffer er også en utfordring.

Tidligere var det et problem at det ikke var noen definerte grenser for hva som kunne regnes som påvirkning, og i praksis skulle det mye til for domfellelse for ruskjøring med legale eller illegale medikamenter. Det er nå i stor grad endret gjennom innføring av “rusgrenser”  for en rekke lege- og rusmidler.

Det er mange som ikke er klar over at Norge har faste grenser for hvor mye legemidler eller narkotika en kan ha i blodet under bilkjøring. Straffbarhetsgrenser er innført for en rekke legemidler og rusmidler i tillegg til alkohol. Dette omfatter blant annet beroligende midler og sovemedisiner. I tillegg til en del legemidler, finner en narkotiske stoffer som cannabis, LSD og forskjellige opioider og sentralstimulerende stoffer som amfetamin, kokain og MDMA på lista. Forskriften kan du lese her.

Grensene gjelder ikke for legemidler som er foreskrevet av lege. Dersom et stoff som står på listen er foreskrevet av tannlege eller lege (for eksempel Valium), gjøres det fortsatt en individuell sakkyndig vurdering før eventuell straff fastsettes. Dette må også gjøres dersom føreren har vært påvirket av stoff som ikke står på listen. Les mer om trafikkfarlige legemidler på vår nettside.

Grensene ble innført i 2012

I 2016 ble de lagt til ytterligere 8 stoffer, og grensene for alle stoffene ble revidert. Straffbarhetsgrensene for legemidler og rusmidler gjelder nå for 28 stoffer av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol, tilsvarende alkoholpromille på 0,2. For 22 av stoffene er det i tillegg fastsatt straffeutmålingsgrenser tilsvarende 0,5 og 1,2 promille alkohol. Les mer om fakta om rusmiddelgrenser i trafikken. Her finner du også en oversikt over de forskjellige stoffene det er satt faste grenser for.

En har et stort ansvar for selv å vurdere om en bør kjøre eller ikke. Varseltrekant på medisinpakningen er et varsko om at medikamentet for mange kan påvirke kjøreferdigheten, men er ikke et absolutt forbud mot å kjøre. Det spørsmålet bør en ta opp med legen. Selv om det ikke er varseltrekant på forpakningen, betyr det ikke at det er «fritt fram». Enkelte kan bivirkninger som påvirker kjøreferdigheten. En må også holde seg til de foreskrevne doseringer. Ellers kan en lett bli snakk om påvirkning i forhold til vegtrafikkloven.

Straffeutmålingsgrenser er grensene hvor påvirkning kan sammenliknes med alkoholpåvirkning svarende til 0,5 og 1,2 promille (gram/kg blod).

Grunnlaget for grensene

For de fleste av stoffene hvor det er faste grenser, foreligger det epidemiologiske studier som viser at bruk er assosiert med økt ulykkesrisiko. For andre stoffer enn alkohol er grensene ca. 1/5 av konsentrasjonen som ses i blod etter inntak av en vanlig «rusdose/påvirkningsdose». Denne grensen er kalt forbudsgrense og skal representere konsentrasjoner i blodet hvor påvirkningen vil være i samme størrelsesorden som blodalkohol-konsentrasjoner på 0,2 promille.

Slike straffeutmålingsgrenser er fastsatt for de stoffene hvor det foreligger vitenskapelig litteratur som viser dose- og/eller konsentrasjonsavhengig påvirkning sammenlignbar med gitte alkoholkonsentrasjoner i relevante tester. Slike grenser benyttes i det norske rettssystemet i dag for å fastsette straffe- og førerkortsanksjoner i straffesaker som omhandler kjøring i påvirket tilstand.

For noen stoffer var det utilstrekkelig faglig grunnlag til å fastsette straffeutmålingsgrenser, for andre stoffer var sammenhengen mellom konsentrasjon av stoffet i blodet og graden av påvirkning svært variabel. Men fravær av straffeutmålingsgrenser skal ikke tolkes dit hen at disse stoffene ikke kan gi uttalt påvirkning. Tvert imot kan betydelig påvirkning foreligge ved lave stoffkonsentrasjoner av disse stoffene. Skal det gjennomføres en vurdering av straffen i slike saker, bør saken henvises til en individuell sakkyndig vurdering.