Ruskjøring og trafikkulykker
Publisert: 21. desember 2020
Forfatter: Leif N. Olsen
En av de aller viktigste årsaker til ulykker i trafikken, er kjøring i ruspåvirket tilstand. Det er derfor av stor betydning at lovgivningen fungerer og at det brukes effektive tiltak for å begrense omfanget av ruskjøring.
En av de aller viktigste årsaker til ulykker i trafikken, er kjøring i ruspåvirket tilstand. Det er derfor av stor betydning lovgivningen fungerer og at det brukes effektive tiltak for å begrense omfanget av ruskjøring. Dette kan lett bli konflikt, når det føles som at en berøves den personlige frihet, men når en liten gruppe påvirkede førere er innblandet i anslagsvis 20-30 % av de alvorligste ulykkene, er det nødvendig med «sterk lut». Det har «alle» etter hvert innsett, men ikke uten politiske protester. MA – Rusfri Trafikk har alltid vært en viktig pådriver i utviklingen av promillelovgivningen. Noe som også har fått støtte blant folk og vært medvirkende til at en «alltid» har hatt gode holdninger til promillekjøring her i landet.
Ute i trafikken befinner det seg til enhver tid ruskjørere. Undersøkelser kan tyde på at blant 1000 førere i normaltrafikk vil en finne 2 som er alkoholpåvirket. De fleste er menn. Når det gjelder andre rusmidler, som legemidler og narkotika, er tallet enda høyere, viser rapporter fra Folkehelseinstituttet. Denne, tross alt, forholdsvis lille gruppen er altså innblandet i rundt hver fjerde dødsulykke – en enorm overrepresentasjon. Med promille mellom 0,5 og 1,0 øker risikoen for å komme ut for en ulykke 12 ganger i forhold til en edru fører. For unge førere må en gange risikoen med 100. Med promille mellom 1,0 og 1,5 øker ulykkesrisikoen 100 ganger (mange hundre for unge førere) og med over 1,5 promille har en generelt 600 ganger større sjanse for ulykke i forhold til edru fører.
Det som skjer ved ruspåvirkning, er at evnen til å utføre viktige handlinger reduseres. Sansene fungerer dårligere, særlig det viktige synet. Evnen til å motta og bearbeide informasjon svekkes og sammen med dårlig koordinering av bevegelse, fører dette til feilhandlinger. I så kompliserte situasjoner som en ofte opplever i trafikken, kan alvorlige ulykker bli konsekvensen.
Ruskjøring straffes oftest etter vegtrafikkloven § 31, men særlig når det snakk om alvorlige ulykker kan selve straffeloven brukes. Det gjelder bestemmelsen i § 280 om uaktsomt drap, eller som det nå heter «forvoldelse av en annens død», om det dreier seg om en dødsulykke. Strafferammen er 6 års fengsel, og det er ved alvorlige ulykker gitt flere års fengsel for ruskjøring. Selv om det ikke er blitt en dødsulykke, men personskade, kan straffeloven brukes. Da § 281 om legemsbeskadigelse. Det er de alvorligste tilfellene som behandles etter straffeloven, gjerne tilfeller med høy promille, høy fart, trafikkmiljø med høy risiko osv. I tillegg til straff, får en også inndratt førerkortet, kanskje for mange år eller for alltid ved alvorlige rusulykker.
Ansvarsforsikringen gjelder i utgangspunktet selv om en har kjørt ruspåvirket og forårsaker en trafikkulykke, men har en kjørt påvirket av alkohol med over 0,5 promille eller tilsvarende med andre rusmidler, vil egen erstatning etter bilansvarsloven (§ 7, 4.ledd) bli redusert eller bortfalle helt og kaskoskade vil ikke dekkes (forsikringsvilkårene) En kan også få et regresskrav fra forsikringsselskapet (bilansvarsloven § 12, 1.ledd). Det vil si at forsikringsselskapet kan kreve tilbakebetaling av erstatning de har utbetalt til tredje person). Det økonomiske ansvaret kan bli så stort at en vil slite med det i årevis, og det kan dreie seg om millionbeløp.
Vegtrafikkloven
§ 31. Alminnelige straffebestemmelser
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller med fengsel inntil ett år, dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebud. På samme måte straffes overtredelse av vilkår i enkeltvedtak i medhold av denne lov og brudd på forbud etter §§ 35 og 36. Forsøk straffes ikke, med unntak for § 22 første ledd. Den som ved bruk av motorvogn uaktsomt volder betydelig legemsskade eller en annens død, straffes etter straffeloven § 280 eller § 281.
Den som overtrer § 22 første ledd, straffes som regel
| a) | med bot ved alkoholkonsentrasjon i blodet til og med 0,5 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften til og med 0,25 milligram per liter luft, eller ved nærmere bestemt konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel, |
| b) | med bot og betinget eller ubetinget fengsel ved alkoholkonsentrasjon i blodet over 0,5 til og med 1,2 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften over 0,25 til og med 0,6 milligram per liter luft, eller ved nærmere bestemt konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel, |
| c) | med bot og ubetinget fengsel ved alkoholkonsentrasjon i blodet over 1,2 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften over 0,6 milligram per liter luft, eller ved nærmere bestemt konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel. |
Påvirkningsgraden hos førere som har inntatt legemiddel i henhold til gjeldende forskrivning fra lege eller tannlege, vurderes konkret.
Ved utmåling av straffen etter annet ledd tas særlig hensyn til graden av påvirkning og hvilke farer kjøringen har medført. Den som overtrer § 22 første ledd, jf. § 31 annet ledd bokstav a, og som tidligere er straffet etter § 22 første ledd, jf. § 31 annet eller fjerde ledd, straffes som regel med bot eller bot og betinget fengsel. Den som overtrer § 22 første ledd, jf. § 31 annet ledd bokstav b eller c, og som tidligere er straffet etter § 22 første ledd, jf. § 31 annet eller fjerde ledd, straffes som regel med bot og ubetinget fengsel.
I stedet for bot og ubetinget fengsel kan det idømmes bot og betinget fengsel med vilkår som nevnt i straffeloven § 37 bokstav f.
Overtredelse av § 22 femte ledd straffes med bot og fengsel.
Parkeringsovertredelser som ikke omfattes av bestemmelser gitt i medhold av § 8, og overtredelser av forbud mot stans straffes bare dersom parkeringen har voldt eller kunne ha voldt alvorlig trafikkhindring eller fare for person eller gods. Ellers ilegges gebyr etter § 31 a.
Etter nærmere regler gitt av Kongen kan det ilegges gebyr i stedet for straff også ved overtredelse av andre regler gitt i eller i medhold av denne lov.
