Alkoholstrategien gjør ikke veien tryggere

Strategien har allerede høstet kritikk fra flere, blant annet Senterpartiet, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Actis. De mener strategien ikke har nok konkrete tiltak for å få bukt med alkoholforbruket.

MA – Rusfri Trafikk, organisasjonen som jobber for at ingen skal miste livet på grunn av en fyllekjører, reagerte også med negativt fortegn da vi så strategien. Vi mener regjeringen viser liten appetitt for forebygging av rusulykker.

Forklaringen på det er at målene om vegtrafikken er lite fremtidsrettet. Et strategidokument skal legge føringer for videre arbeid og angi langsiktige målsettinger. Dette dokumentet ser i alt vesentlig grad kun på historikken. Det ikke finnes ett eneste tiltak som konkret går i dybden på hvordan ruspåvirket kjøring skal reduseres.   

Innholdet hva angår vegtrafikken og ruspåvirket kjøring, minner i større grad om en festtale enn en strategi. Regjeringen legger til grunn at «Norge er et av verdens mest trafikksikre land, og det er regjeringens ambisjon å arbeide for at denne positive utviklingen fortsetter.»

– Innholdet hva angår vegtrafikken og ruspåvirket kjøring, minner i større grad om en festtale enn en strategi.

Trafikkulykker utgjør et betydelig samfunnsproblem, med store menneskelige lidelser og betydelige samfunnskostnader. Med manglende tiltak som tydeliggjør hva regjeringen faktisk ønsker å endre, er MA – Rusfri Trafikk redd for at de store konsekvensene trafikkulykker medfører, vil vedvare.

I fjor ble nesten 10.500 personer tatt for ruskjøring i Norge, og de siste tre årene har 80 mennesker mistet livet grunnet ruskjøring. Av de som Utrykningspolitiet (UP) tar, mangler halvparten førerkort. Det betyr at majoriteten fortsetter å kjøre i fylla, også etter at de er blitt fradømt førerretten. Med andre ord, de kjører uansett, det hjelper ikke å ta fra dem førerkortet.

Dette tyder på en problematisk rusmiddelbruk. I tillegg viste undersøkelsen at fire av fem av disse ruspåvirkede førerne var tidligere domfelte, og nesten halvparten av dem igjen, for nettopp ruskjøring. Rettstoksikologisk Institutt konkluderer med at disse fakta er det viktig å være klar over, og ta hensyn til, når man planlegger tiltak for å redusere omfanget av ruspåvirket kjøring.

Vårt innspill til strategien var derfor et alkolåsprogram for promilledømte. Promillekjøreren vil få utstedt et eget førerkort med kode for alkolås, som etter seks måneder fornyes ved dokumentasjon av nødvendige legeundersøkelser og godkjente servicer av alkolåsen. Hensikten med legeundersøkelsene er primært å få avklart om personen oppfyller kravet til trafikal edruelighet.

Sverige, som har hatt ordningen siden 2003, har gjort dybdeundersøkelser blant brukerne, og rapporterte resultater er gode. Flertallet reduserte sitt alkoholforbruk vesentlig eller sluttet helt å drikke, samtidig som de kunne beholde jobb, opprettholde et normalt familieliv og unngå sosial isolasjon.

Ideelt sett skulle vi gjerne hatt et vaksineringsprogram mot fyllekjøring – men det finnes ingen vaksine mot det. Fyllekjøring må bekjempes med fremtidsrettet politisk prioritering og handlekraft.