Dette systemet har reddet mange liv i trafikken

Bilene blir stadig mer avanserte. Det gjør dem også mer komplekse, tyngre og dyrere. Heldigvis har utviklingen i tillegg en åpenbar oppside. For hvert år som går, blir det færre hardt skadde og drepte i trafikken. I 2021 omkom 87 mennesker i den norske trafikken. Og selv om det er 87 for mange, er det likevel en viktig milepæl.

Ikke siden 1947 har tallene vært like lave. På den tiden var det da heller ikke mange biler på norske veier. Dette var like etter krigen, og lenge før massebilismen gjorde sitt inntog. Bare et par tiår senere, i 1970, døde 560 i trafikken.

Bedre biler

Systemer som ABS-bremser, airbager, automatisk nødbrems og ESP, kombinert med økt fokus på nettopp sikkerhet ved konstruksjon av bilene, er alle viktige forklaringer på utviklingen.

ESP, som er en forkortelse for Electronic Stability Program, ble vanlig i alminnelige biler fra rundt 2005. Særlig her i Norge, hvor vi har snø, is og tidvis svært glatte og krevende kjøreforhold, er systemet ekstremt viktig og nyttig.

Som det framgår av navnet er dette et system som skal forhindre ufrivillig skrens. Altså at bilen sklir sideveis. En studie utført i Sverige viser at det er opp til 32 prosent mindre risiko for dødsulykker på glatt føre med ESP.

Slik virker det

Systemet fungerer sammen med ABS-bremsene og bilens antispinnsystem. Det virker på den måten at systemet hele tiden overvåker rattvinkelen i forhold til den faktiske kjøreretningen. Samtidig måles individuell hastighet på hvert hjul, 25 ganger i sekundet.

Veldig enkelt forklart kan vi si at ESP er med på å kompensere for sideveiskrefter. Mens ABS og traction controlsystemer gjør det samme for langsgående krefter. En elektronisk styreenhet kalkulerer innkommen informasjon fra de ulike parameterne på millisekunder.

Hvis bilen mister sideveis veigrep, og enten forenden eller bakenden begynner å skli sidelengs, reagerer ESP lynkjapt. Motorkraften reduseres, samtidig som systemet vil bremse de hjulene som er nødvendig for å hjelpe til med å tvinge bilen til å følge styreretningen.

Ved understyring (bilens front sklir ut) bruker ESP bremsen til det indre bakhjulet for å hjelpe bilen til å rotere mer. Ved overstyring (bilens bakende sklir ut), bruker ESP bremsen på det ytre forhjulet for å dempe skrensen og for å få bilens bakende av bilen tilbake under kontroll.
Dette er prinsippene enkelt forklart. Det finnes ulike versjoner av systemet, både mer og mindre avanserte.

Varsellamper

Når systemet jobber, vil det ofte blinke eller lyse en lampe på dashbordet, som en påminnelse om at man nå nærmer seg grensen for hva som er forsvarlig.

Lyser lampen konstant, er det et tegn på at det er noe feil med systemet. Ofte tennes da også lampene for ABS-bremser og traction control da de ulike systemene jobber etter de samme parameterne. Det sier seg selv at dette, som er direkte relatert til sikkerheten, bør fikses så snart som mulig. Det vil også gi mangel på en EU-kontroll eller i en teknisk kontroll.

I en del biler kan man velge ulike kjøremodus, som Comfort, Sport og Sport+. Det er viktig å være klar over at disse ulike modusene kan påvirke ESP-innstillingene. I for eksempel Sport+, som er beregnet på den mest sportslige kjøringen, kan systemet kobles helt eller delvis ut.

Ved kjøring på glatt og vanskelig føre, anbefales det å velge en modus som aktiverer systemet.

Kjært barn har mange navn, heter det. Så også for ESP. Ulike produsenter bruker forskjellige betegnelser på det som i prinsipp er det samme, men det kan være fra ulike underleverandører og med «lokale» tilpasninger av ulike bilprodusenter. ESC, DSC, MSP, PMS og CTS er andre betegnelser som brukes.

At disse systemene er viktige og nyttige, er hevet over enhver tvil. Men du må være klar over at det kun er hjelpesystemer. Ingen systemer overstyrer de fysiske lovene. Du kan skli av veien eller over i motsatt kjørebane også med biler som har disse systemene – selv om risikoen er betydelig mindre. Som bilfører har du uansett alltid ansvaret for å tilpasse farten etter forholdene.