Don`t drink and drive

24.04.20

Don`t drink and drive

- Selv om det var stor politisk interesse for trafikksikkerhetsarbeidet på 1970-tallet, var det kontroversielt å få gjennomført tiltak som kunne sies å berøre den enkeltes «personlige frihet», minnes Leif N. Olsen.

Jurist, og tidligere UP-sjef, Leif N. Olsen ser i samarbeid med Motorføreren tilbake på 50 års innsats for økt trafikksikkerhet.

På samme måte mener han det var umuligå diskutere politiske målsettinger omkonkrete tall for antall skadde og drepte i trafikken.

– Det tok flere tiår før dette ble politisk akseptert, selv om Erling Engan (Sp) allerede i 1971 sa i Stortinget at «tida er nå inne for å gjøre trafikksikkerhet til en politisk sak», og pekte på at tiltak ikke kom på plass før dødsoffer var registrert, sier Olsen, og minner om at det ofte oppsto uenighet om viktige trafikksikkerhetstiltak.

– På 1970-tallet var det godt dokumentert at mønsterdybden på dekk hadde stor betydning for stoppstrekningen.Men da jeg i et møte i Vegdirektoratet tok til orde for å skjerpe kravene til dekkmønster, ble jeg møtt med irritasjon og påstander om å «gå dekkforhandlernes ærende». I dag er kravene til dekk langt strengere enn det som ble antydet den gang, uten protester. Likedan ble det mye oppstyr da jeg i 1980 tok til orde for bruk av kjørelys. Resultatet ble en rekke leserinnlegg med påstander om «blendingsfare», «sværtpåstander om «blendingsfare», «sværtsjenerende», «økt ulykkesrisiko», «tøv»og «idiotisk». Forsøkte du å bruke kjørelys frivillig, kunne du bli møtt av sinte,blinkende bilførere. Vegdirektoratet uttrykte til og med at det var uaktuelt å påby lysbruk på dagtid, forteller Olsen,og viser til at kjørelys på dagtid nå er en selvfølge i hele Europa og i andre delerav verden.

En av de aller viktigste ulykkesårsaker er kjøring i ruspåvirket tilstand. Olsen mener derfor det er av stor betydning at streng lovgivning fungerer, og at det brukes effektive tiltak for å begrense omfanget. Likevel kan det lett føre til konflikter så snart noen føler at nye tiltak berører den enkeltes personlige frihet.

– Jeg ser det slik: Når 0,2 % påvirkede førere er innblandet i anslagsvis 30 % av de alvorligste ulykkene, er det nødvendig å bruke «sterk lut». Dette har «alle» etter hvert innsett, men ikke uten politiske protester. MA – RusfriTrafikk har alltid vært en viktig pådriver i utviklingen av promillelovgivningen, som også har hatt støtte blant folk og vært medvirkende til at en «alltid» har hatt gode holdninger til promillekjøring her i landet, sier den tidligere UP-sjefen.

Les hele artikkelen i Motorføreren 2-2020 her.