Promillegrensen i Norge – fakta

Promillegrensen i Norge – fakta

Publisert: 21. desember 2020

Forfatter: Leif N. Olsen

Det er politiets oppgave å håndheve lovbestemmelser som gjelder for ruspåvirket kjøring. De har myndighet til å stoppe ethvert kjøretøy i trafikken og kan foreta alkotesting, ta spyttprøve eller annen prøve for å konstatere eventuell påvirkning. Ved mistanke om ruspåvirket kjøring kan det tas blodprøve eller utåndingsprøve og førerkortet kan beslaglegges.

Promillegrensen i Norge er nå 0,2 promille alkohol i blodet. Norge har hatt promillelovgivning i over hundre år og var et av de første landene i verden som innførte en lov mot å kjøre i beruset tilstand. Loven ble innført allerede i 1912. Straffen den gang var bøter eller fengsel i opptil tre måneder.

I 1926 fikk politiet myndighet til å inndra førerkortet dersom en fører ble dømt for fyllekjøring. I 1936 innførte Norge en grense for alkoholkonsentrasjon i blodet på 0,5 promille for førere av motorvogner. Denne gjaldt uavhengig av om føreren kunne betraktes å være påvirket eller ikke. I tilfeller hvor promillen var lavere, men føreren var påvirket, kunne en også straffes. I 2001 ble promillegrensen satt ned til 0,2 promille. MA – Rusfri Trafikk var en viktig pådriver for endringene både i 1936 og i 2001.

En behøver ikke å ha over 0,2 promille i blodet under kjøringen. Det tar en viss tid før alkoholen tas opp i blodet og det er tilstrekkelig at en har en mengde i kroppen som vil gi over 0,2.

Ved en lovendring i vegtrafikkloven i 1988 ble det hjemmel for å benytte utåndingsprøve i stedet for blodprøve som bevis for påvirkning. Fra 1996 ble dette gjennomført slik at en også fikk en grense for alkohol i utåndingsluften. Den skulle tilsvare «blodgrensen» og ble satt til en alkoholkonsentrasjon på 0,1 milligram per liter utåndingsluft. Prøven etter denne grensen foretas normalt av politiet med et alkometer, mens blodprøve tas av helsepersonell. I saker hvor det bare er mistanke om alkoholpåvirkning avgjøres de fleste ved utåndingsprøve.

Når det gjelder utåndingsprøve som bevismiddel, dreier det seg ikke om de testene som tas ute på vegen (alkotest), men om apparater som er langt mer spesifikke og sikre, og befinner seg normalt på en politistasjon og betjenes av godkjent personell. Legge inn lenke til siden om politiets testmetoder.

Vegtrafikkloven

Reglene i vegtrafikkloven om kjøring i ruspåvirket tilstand finner en i vegtrafikkloven §§ 21, 22, 22a og 22b.

I tillegg finner en straffebestemmelser i § 31 og om førerkortkonsekvenser i §§ 24 og 24a.