Fakta om fart

I perioden 2012-2021 har det i gjennomsnitt vært 38 ulykker pr år hvor høy fart har vært medvirkende årsak til ulykken. Dette utgjør 33 % av dødsulykkene.

Dersom alle trafikanter hadde kjørt etter fartsgrensen i 2019, ville rundt 24 liv vært spart. 85 personer færre hadde blitt hardt skadet, og 323 færre hadde blitt mindre skadet.

I 2021 var fart medvirkende til at ulykken skjedde i 24 ulykker (32 %).

Tre kjappe om fart:

• Tall fra Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper, basert på dødsulykker i perioden 2005-2019, viser at for høy fart har vært en sannsynlig medvirkende faktor i 35 prosent av dødsulykkene.
• Det du klarer å stoppe for i 80 km/t, vil du treffe med hele 50 km/t hvis du kjører i 90 km/t.
• Risikoen for å bli drept i trafikken dobles dersom du øker farten fra 80 km/t til 93 km/t.

Hvorfor råkjører unge menn?

Fart, sammen med rus, er den vanligste dødsårsaken for unge mellom 18 og 24 år i trafikken. Unge menn utgjør to tredel av de drepte i denne aldersgruppen. Heldigvis ser vi at tallet på unge drepte er i ferd med å reduseres. De som velger å kjøre for fort overvurderer ofte sine egne kjøreferdigheter, eller de vil vise seg frem.

En gjennomgang av dødsulykker i perioden 2008-2014 viste at fartsulykker utgjorde:

• 55 % av alle dødsulykker hvor bilførere i alderen 18-24 år var involvert.
• Ulykker med ekstremfart – godt over fartsgrensen – utgjorde 30 % av alle dødsulykkene.
• 54 % av fartsulykkene. I tillegg vet vi at i mange av disse ulykkene var rus også involvert.

Frontallappen, den delen av hjernen som hjelper oss å vurdere risiko og konsekvenser, utvikles senere hos gutter enn hos jenter og kan være en av grunnene til at gutter er overrepresentert på ulykkesstatistikken. Du blir ikke mer moden av å kjøre for fort. Sammenhengen mellom fart og alvorlige ulykker er sterk og godt dokumentert (jfr. TØI-rapport 1034/2009).

Kampanjefilmer om ungdom og fart fra Statens vegvesen finner du her.

Fartskontroller er effektivt

Studier utført av TØI i perioden 2004 – 2014, viste at økt sannsynlighet for å bli oppdaget har mer å si for antall fartsovertredelser enn økte bøtesatser. Studien slo fast at antall fartsovertredelser faller med 3,3 prosent dersom risikoen for å bli oppdaget (flere kontroller) øker med 10 %. En tilsvarende økning av bøtesatsene fører til kun 0,8 prosent færre fartsoverskridelser.

Les om effekten av fotobokser.

– Politiets fartskontroller, enten manuelle fartskontroller eller automatisk trafikkontroll (ATK); fotobokser er mest effektivt, sier forsker Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt.