Med ny LED-teknologi kan lyset også dimmes, slik at energiforbruket går ned. Nye veier blir ekstra sikre når de bygges ut med godt lys. Dette er viktig for å få ned antall ulykker på norske veier.
Du har kanskje lagt merke til det du også: Nye veistrekninger har generelt mye bedre belysning enn eldre. Her har det skjedd mye de siste årene. Stadig flere veier er blitt opplyst, til glede for bilister og fotgjengere. Men dette handler ikke bare om glede.
Det er gode grunner til at stadig flere veistrekninger her i landet får effektiv veibelysning. Den viktigste av dem er økt sikkerhet og redusert ulykkesrisiko. Færre ulykker er også med på å gjøre slike belysningsprosjekter samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Transportøkonomisk Institutt (TØI) forteller at en lang rekke studier fra mangeforskjellige land bekrefter at veibelysning reduserer antall ulykker i mørket. For eksempel reduseres personskadeulykker med hele 26 prosent. For antall skadde fotgjengere i mørket, ble det funnet en reduksjon på omtrent 50 prosent, men det blir understreket at dette tallet kan være noe overestimert.
Konklusjonen er likevel klar: Jo bedre belysning, desto færre ulykker. Alt tyder også på at virkningen er større på det vi definerer som veistrekninger, enn i kryss i tettbygd strøk. Veibelysning skal redusere ulykkesrisikoen i mørket ved å gjøre det lettere å oppfatte veien, andre trafikanter og veiens nærmeste omgivelser.
Høyere skaderisiko på natten
Andre formål med veibelysning er å gjøre det mindre ubehagelig å ferdes i mørket, og å forebygge kriminalitet.
– I mørket oppfatter øyet kontraster, detaljer og bevegelser langt dårligere enn i dagslys. Dette er en av grunnene til at ulykkesrisikoen i mørket som regel er høyere enn i dagslys. I Statens vegvesen støtter vi oss til TØIs rapporter på dette området, sier Arne Jørgensen. Han er ansvarlig for krav til vei- og tunnelbelysning i Vegdirektoratet. Risikoberegninger TØI har gjort, viser da også at faren for å bli drept eller skadd i en trafikkulykke for bilførere og passasjerer, er ti ganger høyere enn gjennomsnittet i tidsrommet fra kl. 00.00 til kl. 06.00 natt til lørdag. Også på «vanlige» ukedager er risikoen mangedoblet i mørket.
Ifølge Trafikksikkerhetshåndboken fra TØI, viser ulykkestall fra SSB at omtrent 31 prosent av alle personskadeulykker skjer når det er mørkt. For fotgjengere er andelen 38 prosent.
Krav til motorvei-lys
Blant de drepte er andelen som er drept i mørket enda høyere: 37 prosent for alle trafikantgruppene og 41 prosent for fotgjengere. Dette tyder på at ulykker i mørket er mer alvorlige enn ulykker i dagslys, og at det er spesielt fotgjengere som har høyere risiko i mørket.
– Hva er kravene for opplysning av for eksempel motorvei?
– Alle krav til belysning både hvor, langs hvilke veier, og lystekniske krav er gitt i det som heter vegnormal N100. Her er det sagt at for motorveier er kravet til luminansnivå 1,00 cd/m2.
– Hva betyr det, oversatt til et mer forståelig begrep?
– Det er vanskelig å forklare hvor mye lys 1 cd/m2 er. Dette vil være avhengig av hver enkelt sine referanser til lys, og selv med gode referanser kan dette være vanskelig. De fleste har nok en større forståelse for lys målt i lux. Men det er også vanskelig å forklare hvor mye lys for eksempel 10 lux er. Som en tommelfingerregel kan vi si at 1cd/m2 målt på et mørkt asfaltdekke tilsvarer ca 15 lux. Til sammenligning gir månelys 0,27 – 1 lux, mens et godt opplyst kontor har 400 lux, sier han.
– Hva koster det å sette opp veibelysning?
– I Trafikksikkerhetshåndboken er det gjengitt et estimat på anleggskostnader fra 2009 på ca. 450.000 kroner pr kilometer vei. Jeg antar at dette vil ha steget med 30 – 40 prosent frem til i dag, sier Arne Jørgensen videre.
– Har det skjedd viktige endringer på dette feltet de senere årene?
– Den største endringen er at vi har tatt i bruk LED-armaturer til vei- og tunnelbelysning, selv om dette nå er noen år siden. Dette gir oss helt nye muligheter til å tilpasse belysningen til forskjellige tider av døgnet, siden LED kan dimmes i området ca. 20 – 100 prosent, der effektforbruket nesten er lineært med lysutbyttet, sier han.
