Han er en av grunnene til at dødstallene synker

De siste 20 årene er 6.000 personer reddet fra død eller alvorlig skade i trafikken. Det kan vi takke Nullvisjonen for, og da kan vi også samtidig takke Finn Harald Amundsen – en av drivkreftene bak innføringen av nettopp Nullvisjonen.

Aktiv i arbeidet med trafikksikkerhet

Finn Harald Amundsen er utdannet sivilingeniør fra Michigan Technological University
som bygnings- og trafikkingeniør. Etter endt utdannelse arbeidet han 17 år som forsker og senere avdelingsleder ved Transportøkonomisk institutt med trafikkteknikk og trafikksikkerhet, og deretter 10 år som privat konsulent innen de samme fagområdene.

I 1995 ble Finn Harald leder av trafikksikkerhetskontoret i Statens vegvesen Vegdirektoratet, og arbeidet med Nullvisjonen startet like etterpå. 15. februar i 2001 vedtok Stortinget Nullvisjonen, og i år er det 20 år siden Nullvisjonen kom inn i Nasjonal transportplan 2002-2011.

– Da Eva Solvi og Sidsel Sandelien returnerte fra trafikksikkerhetskonferanse i Sverige hadde de med seg de nye tankene om en nullvisjon for trafikksikkerhetsarbeidet.

De ville at vi skulle vurdere om ikke vi også skulle jobbe etter disse linjene, forteller Amundsen.
– Egentlig passet dette godt, ettersom vi siden 1970-tallet hadde jobbet med å redusere antall politirapporterte personskadeulykker, uten å vektlegge ulykkenes alvorlighetsgrad i særlig grad.

Fokus på tre typer ulykker

Med Nullvisjonen måtte de tenke på en annen måte.

– Vår tilnærming baserte seg først og fremst på å prioritere tre ulykkestyper. Vi fant raskt ut at dersom vi summerte antall drepte i møteulykker, utforkjøringsulykker, og fotgjenger- eller sykkelulykker, dekket vi 85 prosent av dødsulykkene. Vi kunne derfor fokusere på tiltak som dekket disse tre ulykkestypene. For å få til dette måtte vi ha dybdekunnskap om ulykkene, og startet derfor arbeidet med ulykkesanalysegruppe (UAG), forklarer Finn Harald.

Han forteller at etableringen av Nullvisjonen var avhengig av et bredt samarbeid der alle parter deltok; Statens vegvesen, politiet, Trygg Trafikk, helsevesenet og frivillige organisasjoner. Utover dette skulle de øke trafikksikkerhetskompetansen blant ansatte i Statens vegvesen og andre samarbeidspartnere.

Utover dette skulle de øke trafikksikkerhetskompetansen blant ansatte i Statens vegvesen og andre samarbeidspartnere.

– Et omfattende etterutdanningsopplegg ble derfor etablert. For å demonstrere at det var mulig å nærme seg en nullvisjon, etablerte vi et eget prosjekt i

Lillehammer-området for å vise de aktuelle tiltakene, sier trafikksikkerhetseksperten.
I tiden etter ble arbeidet drevet frem gjennom en tiltaksplan for trafikksikkerhet som ble revidert hvert fjerde år, og som inngikk som en del av Nasjonal Transportplan.

Hva tenker du om arbeidet med Nullvisjonen som har vært de siste 20 årene, og hva tenker du om Nullvisjonen fremover?

– Etter litt tankevirksomhet i startfasen tror jeg at vi alle som jobbet med prosjektet mente at det var en riktig måte å bringe trafikksikkerhetsarbeidet videre på. Tiltaksplanen var fra starten av ikke hjemlet i noe lovverk. At alle etatsledere underskrev planen, betydde nok at alle parter la ekstra vekt på å følge den opp. Det viste også evalueringene som ble gjennomført jevnlig. At vi valgte samarbeidslinjen mener jeg var helt vesentlig for den effekten som ble oppnådd. Alle la vekt på å gjennomføre sine tiltak. En god evaluering av tiltakenes effekt borget også for at budsjettene ble godt utnyttet.

Finn Harald mener at en klar forutsetning for at man har lykkes godt med Nullvisjonen, er at trafikantene har vist ansvar.

– De jevnlige fartsmålingene viser at sakte, men sikkert så reduseres gjennomsnittsfarten. Problemet er en liten gruppe førere som velger ikke å følge lov- og regelverket, men heldigvis er denne gruppen tross alt liten. For denne gruppen hjelper det nok lite med kampanjer selv om budskapet er aldri så bra. Her mener jeg det er politiets innsats som er viktigst, sier han.

– Med 93 drepte i 2020 har vi kommet langt mot Nullvisjonen, selv om det fortsatt gjenstår noe. Utgangspunktet for Nullvisjonen gjelder jo både drepte og hardt skadde. I tiden fremover tror jeg det blir viktig å fokusere på ulykker med hardt skadde. UAG-arbeidet bør kanskje vris mot å se nærmere på visse ulykkestyper med mange hardt skadde, fremfor å bruke alle ressursene på dødsulykkene.

– Hva er de viktigste tiltakene som er blitt gjort de siste årene, og hva blir viktig i årene som kommer, med tanke på trafikksikkerhet?

– De viktigste tiltakene vil nok fortsatt være de vi har satset på så langt med fokus på utbygging av sikre veger med tilstrekkelig kapasitet. En annen forutsetning er at fartsnivået holdes på dagens nivå, eller helst senkes ytterligere på veier som fortsatt ikke har ønsket standard. I tillegg vil moderne biler ha økt sikkerhet og være utstyrt med førerstøttesystemer som gir en tryggere bil.