Her er landets nye sjef for det som skjer på veiene våre

Etter ti år som Ap-ordfører i Fredrikstad, ble han i høstens valg for første gang innvalgt som stortingsrepresentant fra Viken. Men det skulle altså ikke gå mange dagene før enda en helt ny arbeidssituasjon ble introdusert for ham: Da Jonas Gahr Støre leste opp navnene over landets nye statsråder, fikk vi vite at Jon-Ivar Nygård er mannen som skal ha det overordnede ansvaret for luftfarten, veiene, jernbanen, postvirksomheten og riksveifergene.

– Hvilke tiltak ønsker den nye samferdselsministeren å prioritere for å bedre trafikksikkerheten på norske veier?
– I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil intensivere arbeidet for å nå visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken. Nullvisjonen innebærer en bred tilnærming i trafikksikkerhetsarbeidet, på tvers av sektorer og med et vidt spekter av tiltak.

– Vi skal først og fremst videreføre gode trafikksikkerhetstiltak som vi vet fungerer godt. I tillegg til infrastruktur- og kjøretøytiltak, vil det være viktig å rette oppmerksomheten mot høyrisikofaktorer og trafikantrettede tiltak i tiden fremover. Jeg vil legge til at arbeidet med ny Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei (2022-2025) er godt i gang. Tiltaksplanen skal følge opp og konkretisere hovedinnsatsområdene i Nasjonal transportplan. Det er summen av innsatsen til statlige, fylkeskommunale og kommunale aktører, interesseorganisasjoner og andre, som skal bidra til at vi når målene våre.

– Derfor er jeg ekstra glad for at MA – Rusfri Trafikk og andre interesseorganisasjoner bidrar aktivt inn i planarbeidet. Jeg ser frem til at Statens vegvesen med alle involverte, legger fram planen i mars 2022, og jeg mener denne planen blir viktig for å nærme oss de ambisiøse målene som er satt for trafikksikkerhetsområdet.

– Selv om antall drepte i trafikken synker for hvert år, fører rus til altfor mange drepte og hardt skadde.

– Hva vil du gjøre for å bli kvitt rus i trafikken?
– Det er dessverre for mange som daglig kjører i ruspåvirket tilstand på norske veier. Det er ikke overraskende at dette r en medvirkende faktor til en betydelig andel trafikkulykker. Det er heller ingen quick fix for å bli kvitt all ruspåvirket kjøring på veiene våre. Vi må jobbe for å bedre kunnskapen til sjåførene og rette arbeidet mot trafikantene. Jeg mener den jobben som blant annet MA – Rusfri Trafikk og Ung i trafikken gjør her i Norge, er av stor betydning. Vi vet også at fortsatt mange kontroller er
avgjørende i innsatsen mot ruspåvirket kjøring. I tillegg samarbeider vi med Justis- og beredskapsdepartementet for å kontinuerlig utvikle regelverket mot ruspåvirket kjøring.

– Jeg kan nevne at departementet nylig har hatt på høring en faglig rapport og et forslag til endringer i forskriften om faste grenser for påvirkning av andre berusende og bedøvende midler enn alkohol. Der foreslås det blant annet å innføre faste straffbarhetsgrenser for amfetaminer, det vil si hvor mye man kan ha av stoffet i blodet når man kjører i trafikken, tilsvarende 0,5 og 1,2 promille for alkohol. Amfetaminer er et potensielt trafikkfarlig stoff som dessverre mange blir tatt med i saker som gjelder ruspåvirket kjøring. Departementet arbeider nå med å oppsummerehøringen av forslaget.

– Hvordan stiller samferdselsministeren seg til forslag om å øke fartsgrensene på en del norske motorveier?
– Fartsgrensene i Norge skal settes ut fra standarden på veien og forholdene rundt veien. Det er viktig for å ivareta både trafikksikkerhet, fremkommelighet og miljø. Hvilke fartsgrenser som bør brukes på den enkelte strekning, vurderes og anbefales av dyktige fagfolk. Vi har heldigvis meget gode fagmiljøer i Norge som jobber godt med å sette riktige fartsgrenser. Så må sjåførene følge fartsgrensene – det er det absolutt viktigste. Stortinget har fattet et vedtak der de ber regjeringen gjennomføre en prøveordning med fartsgrense 120 km/t på de nyeste og beste firefelts motorveiene. Som en oppfølging av dette har departementet bedt Statens vegvesen utrede en prøveordning med 120 km/t på utvalgte strekninger. Jeg vil ta stilling til dette når Statens vegvesen kommer med sine anbefalinger. Siden fart er den enkeltfaktoren som i størst grad bidrar
til alvorlige ulykker på norske veier, skal trafikksikkerhet være et sentralt moment i utredningen.

Navn: Jon-Ivar Nygård                                                              Familie (siv. status): Samboer
Yrke: Samferdselsminister                                                       Bosted: Fredrikstad
Alder: 48 år                                                                                Fritidsinteresser: Kjøre båt

– Hva synes du om standarden på norske veier?
– En jevn og god veistandard er viktig for både trafikksikkerheten og framkommeligheten for alle som bruker veiene. Vi er et langstrakt land med veier over og gjennom fjell. Over og under fjorder. Rundt og gjennom skoger. Det er ikke til å komme fra at det fører til en del ulike standarder. Noen steder er den veldig god, mens den andre steder absolutt må bli bedre. Vi ønsker jo å utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på både riksveier og fylkesveier. For fylkesveiene i samspill med fylkeskommunene. Det samme gjelder rassikring på fylkesveier. Hovedoppgaven er å gjøre det trygt å kjøre på norske veier, og da er svaret mange steder vedlikehold og mindre fornyingsprosjekter. Vi ser også at i løpet av de siste 10 årene har faktorer knyttet til selve veien eller det rundt, medvirket til i underkant av 30 prosent av dødsulykkene på norske veier.

– Hva synes du om å senke dagens promillegrense til sjøs (for fritidsbåter) fra 0,8 til 0,2?
– Dette er Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde, så det skal de få svare ut. Generelt vil jeg si at det er viktig at folk er forsiktige også på sjøen. Jeg er veldig glad i båtlivet selv, og vet dette godt.

– Hvordan skal vi sikre enda bedre flyt og trygghet i trafikken i fremtiden?
– God og trygg trafikkavvikling er avhengig av et godt samspill mellom trafikantene. Vi må også sørge for å ha gode nok veier. Det er likevel ofte sammensatte årsaker til ulykker på norske veier. For å nå våre mål og ambisjoner, mener jeg det er avgjørende at velfungerende tiltak videreføres og styrkes, samtidig med at økt kunnskap brukes for å utvikle nye tiltak.

– Hvilken rolle bør UP ha i fremtiden?
– UP er i dag spydspissen i politiets operative tjeneste på vei og står for rundt 90 prosent av politiets fartskontroller. UP er helt sentrale i det norske trafikksikkerhetsarbeidet, og et avgjørende verktøy i den samlede nasjonale innsatsen på veiene våre for å nå ambisjonene i nullvisjonen. Jeg mener UP må ha denne sentrale rollen i trafikksikkerhetsarbeidet også i årene som kommer.

– Hvordan er samferdselsministeren selv bak rattet?
– Jeg forsøker å kjøre så ansvarsfullt som mulig i hverdagen. Nå har jeg kommet i en situasjon hvor jeg i liten grad kjører egen bil, men jeg skal sørge for å vedlikeholde kjøreferdighetene likevel.

– Hva er det mest irriterende du opplever i trafikken?
– Jeg tror det er noe iboende hos de fleste av oss at det å sitte i kø kan være irriterende, men det mest irriterende jeg opplever er førere som ikke overholder forbudet mot bruk av mobil under kjøring. Jeg møter alt for mange som ser ned i mobilen mens de kjører eller sitter med telefonen til øret. Mobilbruk, og alt annet enn de faktiske kjøreoppgavene, er forbundet med svært høy risiko å gjøre bak rattet, både for deg selv og de rundt deg.

– Noe som kanskje oppleves mer skummelt enn irriterende, er myke trafikanter som ikke bruker refleks nå som høstmørket virkelig har gjort sitt inntog. Husk refleks – alltid.