VIKTIG TEMA: Assisterende UP-sjef Roar Skjelbred Larsen foreleste om politiets erfaringer med ruskjørere.

20.09.18

Safe & Sober Talk i Oslo

– Alkohol er fremdeles det rusmiddelet med høyest risiko i trafikken, sa overlege Gudrun Høiseth ved Oslo Universitetssykehus under arrangementet Safe & Sober Talk i Oslo.

Den 18. september samlet den europeiske trafikksikkerhetsorganisasjonen ETSC, MA - Rusfri Trafikk og Trygg Trafikk 32 deltagere fra Norge, Sverige og Danmark sammen med eksperter innenfor teknologi, juss og politikk, samt myndigheter, for å diskutere hvilke tiltak som bør iverksettes i kampen mot ruskjøring.

Overlege Gudrun Høiseth var én av syv foredragsholdere som snakket om rus i trafikken under seminaret.

Tar større risiko
– I Norge har vi lyktes godt i å lære folk at alkohol og trafikk ikke hører sammen. Likevel ser vi at de som faktisk kjører med promille er vanskelig å nå ut til. Dette er en type førere som ofte er villig til å ta større risiko enn den jevne bilføreren. Fyllekjørerne mangler førerkort i nær 50 prosent av tilfellene, og mange av dem har kriminelle rulleblad fra før, fortalte hun.

Roar Skjelbred Larsen fra Utrykningspolitiet (UP) tok også opp problemet med fyllekjørere som skiller seg fra vanlige førere.

– Gjennomsnittspromillen på dem vi tar for fyllekjøring i Norge er 1,5 . Dette er ikke en familiefar som har tatt seg et glass rødvin og satt seg bak rattet en lørdagskveld, fortalte den assisterende UP-sjefen.

Positive erfaringer med alkolåsprogram
Et alkolåsprogram for promilledømte vil kunne bidra til at disse alvorlige forbrytelsene i veitrafikken blir færre, mener generalsekretær i MA – Rusfri Trafikk, Elisabeth Fjellvang Kristoffersen.

– Norge skal ned på null drepte og hardt skadde i veitrafikken, og det er uakseptabelt at lovlydige trafikanter risikerer å bli rammet av en fyllekjører. Derfor må man iverksette tiltak som griper direkte inn i handlingene til denne gruppen bilførere.

Sverige har hatt alkolåsprogram siden begynnelsen på 2000-tallet, og Pär-Ola Skarviken i den svenske Transportstyrelsen refererte til en svensk undersøkelse gjort av VTI, som viser at alkolåsprogrammet har en positiv effekt for de promilledømte som fullfører det. Momenter de dømte selv trakk fram i undersøkelsen var blant annet vedvarende endrede vaner når det kommer til alkohol og trafikk, redusert antall interaksjoner i trafikkulykker, redusert forbruk av alkohol, flere reddet jobben og ekteskapet.

– 30 prosent av førerne som ble dømt for fyllekjøring søkte om å få være med i alkolåsprogrammet, og 83 prosent av dem fullførte, opplyste Skarviken.

I tillegg til alkolåsprogrammet ble også saker som den praktiske implementeringen av alkolås i alle busser og minibusser i Norge presentert og debattert, samt generelle perspektiver fra alkolåsbransjen og MA – Rusfri Trafikks svenske søsterorganisasjon MHF.