Politiet skal promilleteste alle i trafikkontroller

Politiet skal promilleteste alle i trafikkontroller

Publisert: 18. april 2021

Politiet har myndighet til å stoppe personer de mistenker for ruspåvirket kjøring, enten det dreier seg om alkohol, narkotika eller medikamenter. De kan også inndra førerkortet på stedet.

Mens politiet i 2005 gjennomførte 1,8 mill. ruskontroller ble det i 2019 gjennomført 945 000 ruskontroller. Fra 2018 til 2019 økte Utrykningspolitiet (UP) sine ruskontroller fra 530 000 til 635 000, mens det øvrige politiet reduserte antallet ruskontroller i samme periode fra 400 000 til 310 00.

Tilfeldige trafikkontroller er viktig for den enkelte bilførers subjektive oppdagelsesrisiko. Hovedårsaken til at antallet rustatte har gått opp er at politiet har fått bedre utstyr til å avdekke  alle typer rus i trafikken. Både spyttester og bilnummergjenkjennings-system (ANPR) har bidratt til dette. Les mer om det her. 

Antall ruskontroller i Norge

 

Politiet gjennomfører målrettede ruskontroller på tider og steder der man kan mistenke ruskjøring. For å øke den faktiske oppdagelsesrisikoen, er det også bestemt at alle trafikkon­troller minimum skal inneholde kontroll av førerrett og om vedkommende er ruspåvirket. Hvert år blir i overkant av 10 000 førere anmeldt med mistanke om ruspåvirket kjøring. De senere årene har mer enn halvparten av disse vært førere mistenkt for annen rus enn alkohol.

Utrykningspolitiet (UP) har et operativt fagansvar for politiets trafikktjeneste. I tillegg til økt bruk av alkometer for å avdekke flere ruspåvirkede førere, er bruk av metoden «tegn og symptomer» og analyse av spytt viktig for avdekking av annen rus enn alkohol.

politiets ruskontroller
UP sjef Steven Hasseldal

Politiets ansvar for ruskontroller

I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet har politiet forpliktet seg til å teste alle førere som stanses i politiets trafikkontroller, for ruspåvirkning.

Promillekontroller har som formål å sørge for at førere ikke kjører med ulovlig promille. Den avskrekkende virkningen for å kjøre i påvirket tilstand blir større når opplevd risiko for promillekontroll, sammen med forventede straffereaksjoner, øker.

Les mer om effekten av promillekontroller i TS-håndboka til Transport økonomisk institutt: 8.7 Promillekontroller – Trafikksikkerhetshåndboken

Bruk av alkohol, rusmidler og trafikkfarlige legemidler på Østlandet i 2016-17

Politiet gjennomførte i samarbeid med Oslo Universitetssykehus i 2016/17 en vegkantundersøkelse om bruk av alkohol, rusmidler og andre trafikkfarlige legemidler blant motorvognførere i vanlig trafikk på Østlandet. Du finner hele rapporten her.

Totalt ble 5556 førere spurt om å delta i undersøkelsen. Av disse var det 518 førere (9,3 %, mot 6,2 % i 2008-09) som ikke deltok. Dermed ble data og prøveresultater fra 5034 førere inkludert i studien.

Andelen som testet positivt på alkohol var 0,2 %. Andelen som hadde alkohol over straffbarhetsgrensen på 0,2 promille var den samme som i veikantundersøkelsen som ble gjennomført i 2008-09. Andelen som testet positivt på benzodiazepiner (dvs. beroligende stoffer og noen sovemidler) var betydelig lavere enn i forrige studie: 1,3 % i 2008-09 versus 0,5% i 2016-17. Andelen som testet positivt på amfetaminer ble redusert fra 0,5 % til 0,2 % i 2016-17.

Det er flere grunner til at bruken av trafikkfarlige stoffer har blitt redusert: Innføring av faste grenser for 28 stoffer og politiets forbedrede metoder for rusmiddelkontroll kan ha hatt preventiv effekt, samtidig som forskrivning av trafikkfarlige legemidler til motorvognførere  er blitt redusert.

Det ble anslått at 0,7 % av førerne hadde illegale stoffer i konsentrasjoner over de faste straffebarhetsgrensene som ble innført i 2012/2016.

Ring 110 - Politiet oppfordrer til at du kontakter dem hvis du mistenker noen for å fyllekjøre eller mistenker at noen har tenkt å kjøre i beruset tilstand.