Politiet skal promilleteste alle i trafikkontroller

Mens politiet i 2005 gjennomførte 1,8 mill. ruskontroller ble det i 2019 gjennomført 945 000 ruskontroller. Fra 2018 til 2019 økte Utrykningspolitiet (UP) sine ruskontroller fra 530 000 til 635 000, mens det øvrige politiet reduserte antallet ruskontroller i samme periode fra 400 000 til 310 00. I 2020 og 2021 ble det ikke gjennomført vanlige promillekontroller på grunn av korona.

Tilfeldige trafikkontroller er viktig for den enkelte bilførers subjektive oppdagelsesrisiko. Hovedårsaken til at antallet rustatte har gått opp er at politiet har fått bedre utstyr til å avdekke alle typer rus i trafikken. Både spyttester og bilnummergjenkjennings-system (ANPR) har bidratt til dette. Les mer om det her. 

Politiet gjennomfører målrettede ruskontroller på tider og steder der man kan mistenke ruskjøring. For å øke den faktiske oppdagelsesrisikoen, er det også bestemt at alle trafikkon­troller minimum skal inneholde kontroll av førerrett og om vedkommende er ruspåvirket. Hvert år blir i overkant av 10 000 førere anmeldt med mistanke om ruspåvirket kjøring. De senere årene har mer enn halvparten av disse vært førere mistenkt for annen rus enn alkohol.

Utrykningspolitiet (UP) har et operativt fagansvar for politiets trafikktjeneste. I tillegg til økt bruk av alkometer for å avdekke flere ruspåvirkede førere, er bruk av metoden «tegn og symptomer» og analyse av spytt viktig for avdekking av annen rus enn alkohol.

Politiets ansvar for ruskontroller

I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet har politiet forpliktet seg til å teste alle førere som stanses i politiets trafikkontroller, for ruspåvirkning.

Promillekontroller har som formål å sørge for at førere ikke kjører med ulovlig promille. Den avskrekkende virkningen for å kjøre i påvirket tilstand blir større når opplevd risiko for promillekontroll, sammen med forventede straffereaksjoner, øker.

Les mer om effekten av promillekontroller i TS-håndboka til Transport økonomisk institutt: 8.7 Promillekontroller – Trafikksikkerhetshåndboken

Bruk av alkohol, rusmidler og trafikkfarlige legemidler på Østlandet i 2016-17

Politiet gjennomførte i samarbeid med Oslo Universitetssykehus i 2016/17 en vegkantundersøkelse om bruk av alkohol, rusmidler og andre trafikkfarlige legemidler blant motorvognførere i vanlig trafikk på Østlandet. Dette er fortsatt den siste undersøkelsen av denne typen hvor resultatene er publisert. En ny, tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2024/25, men resultatene er foreløpig ikke offentliggjort.

I undersøkelsen fra 2016/17 ble totalt 5 556 førere spurt om å delta. Av disse var det 518 førere (9,3 prosent, mot 6,2 prosent i 2008/09) som ikke deltok. Fire spyttprøver inneholdt dessuten for lite materiale til å kunne analyseres. Dermed ble data og prøveresultater fra 5 034 førere inkludert i studien.

Andelen førere med en alkoholkonsentrasjon over 0,2 promille var 0,2 prosent, det samme som i veikantundersøkelsen fra 2008/09. Det ble videre anslått at 0,7 prosent av førerne hadde illegale stoffer i konsentrasjoner over de faste straffbarhetsgrensene, mens 1,1 prosent hadde trafikkfarlige legemidler i konsentrasjoner over de tilsvarende grensene. For legemidler betyr dette ikke nødvendigvis ulovlig kjøring, ettersom slike legemidler kan være brukt lovlig etter resept.

Andelen som testet positivt på benzodiazepiner, som blant annet omfatter beroligende legemidler og enkelte sovemidler, gikk ned fra 1,3 prosent i 2008/09 til 0,5 prosent i 2016/17. Andelen som testet positivt på amfetaminer gikk ned fra 0,5 til 0,2 prosent.

Forskerne peker på flere mulige forklaringer på nedgangen. Innføringen av faste straffbarhetsgrenser for 28 stoffer og politiets forbedrede metoder for rusmiddelkontroll kan ha hatt en preventiv effekt. Samtidig har forskrivningen av trafikkfarlige legemidler til motorvognførere blitt redusert.