Lover og regler bilde lovbok

 

Takk til jurist og tidligere UP-sjef Leif N. Olsen for gode og nyttige innspill til artikkelen.

Det er politiets oppgave å håndheve de lover og regler som gjelder for ruspåvirket kjøring. De har myndighet til å stoppe personer de mistenker kjører i ruspåvirket tilstand, og de kan beslaglegge førerkortet dersom føreren har gjort et lovbrudd som er alvorlig nok. De kan også når som helst foreta tilfeldige kontroller av førere av motorvogn. Reglene i Vegtrafikkloven om kjøring i ruspåvirket tilstand finner du her.

Promillegrensen i Norge er på 0,2 promille i blodet. Norge var et av de første landene i verden som innførte en lov mot å kjøre i beruset tilstand. Loven ble innført i 1912. Straffen den gang kunne være bøter eller fengsel i opptil tre måneder. I 1926 fikk politiet myndighet til å inndra førerkortet dersom en fører ble dømt for fyllekjøring. I 1936 innførte Norge en grense for alkoholkonsentrasjon i blodet til bilførere på 0,5 promille. Denne gjaldt uavhengig av om føreren selv mente han var beruset eller ei. I tilfeller der promillen var lavere, men føreren var påvirket, kunne retten også dømme føreren til straff. I 2001 ble promillegrensen i Norge satt ned til 0,2 promille. MA – Rusfri Trafikk var en viktig pådriver for endringene både i 1936 og i 2001.

Promillegrensen i Europa varierer fra 0,0 i for eksempel Ungarn, Tsjekkia og Romania, mens den i Storbritannia og Malta fortsatt er på 0,8. I denne artikkelen har vi laget en oversikt over de enkelte lands promillegrense. Sjekk denne før du legger ut på biltur i Europa.

Pliktmessig avhold
Dersom du er yrkessjåfør, og frakter personer eller gods, har du plikt til å avstå fra alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel minst 8 timer før tjenestetiden din begynner. Dette kalles pliktavhold og er regulert i Vegtrafikklovens § 22 b. «Pliktmessig avhold». Du har heller ikke lov å nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel når du er på jobb eller i tjenestetiden som loven sier.

Tjenestetiden omfatter tidsrommet fra den tid da du i henhold til dine tjenesteplikter begynner utførelsen av et slikt arbeid som din stilling tilsier og inntil arbeidet avsluttes. Regelen ble innskjerpet i 2006, da den tidligere «Pliktavholdsloven» ble innlemmet i Vegtrafikkloven. Før det var det unntatt fra pliktavholdet å nyte alkohol inntil 2,5 prosent før og i tjenestetiden. Dvs. du kunne drikke alkohol under 2,5 prosent, men uansett gjaldt de generelle grensene for promillekjøring.

Det finnes egne regler om pliktmessig avhold for militære tjenestepersoner, helsepersonell, personer som jobber ombord på fly eller båt og i politiet, i tillegg til personer som frakter personer eller gods.

Lover og regler politi sperrebånd

Straffeutmåling for promillekjøring
Dersom du blir stoppet av politiet i ruset tilstand, uten at det har skjedd en ulykke, gjelder de vanlige lovene for promillekjøring. Straffen er regulert i vegtrafikklovens § 31, 2 ledd. Straffen er som hovedregel både bøter og fengsel. Bøtenivået står i forhold til påvirkningsgrad og vedkommende sin økonomi.

Fengselstraffen for promillekjøring er betinget eller ubetinget fengsel, og strafferammen for overtredelse av vegtrafikkloven er inntil 1 år. Loven graderer straffen i forhold til alkohol- eller stoffkonsentrasjonen i blodet eller grad av påvirkning.

Ved promille mellom 0,2 og 0,5 i blodet eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften til og med 0,25 milligram per liter luft, idømmes det vanligvis ikke fengselsstraff. Du slipper vanligvis med en bot - gitt at det ikke har vært uhell eller at du tidligere er dømt for promillekjøring. Du mister vanligvis ikke førerkortet.

Ved promille fra 0,5 – 1,2 i blodet eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften over 0,25 til og med 0,6 milligram per liter luft, idømmes det som regel betinget fengsel, men du kan også idømmes ubetinget fengsel. Boten vil ligge på ca. 1,5 ganger månedslønnen din. Førerkortet mister du også i minst et år.

Ved promille over 1,2 i blodet eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften over 0,6 milligram per liter luft, idømmes ubetinget fengsel. Med en promille over 1,2 får du bot på om lag 1,5 ganger månedslønnen din, i tillegg minimum 14 dager med ubetinget fengsel. Du mister også førerkortet i minst 2 år.

Dersom du blir tatt for promillekjøring over 0,5 promille flere ganger innenfor en 5-årsperiode, mister du lappen for alltid. Etter å ha vært uten førerett i 5 år, kan du søke om å få førerkortet tilbake.

For kjøring påvirket av legemidler og andre rusmidler enn de som er definert i forskriften, er graden av påvirkning avgjørende for straffeutmålingen.

Domstolen skal foreta en såkalt helhetsvurdering når straffen utmåles, og det skal også legges vekt på hvilke farer promillekjøringen har medført.

Promillekjøring som fører til trafikkulykke
Dersom det skulle skje en ulykke der en tredjepart er involvert ville det være straffeloven som er aktuell. Dersom det er snakk om en dødsulykke vil fører i ruset tilstand ofte bli dømt for uaktsomt drap. Dette har en strafferamme på inntil 6 år.

Dersom du skulle forårsake en ulykke med skade uten dødsfall kan også straffeloven komme til anvendelse. Det er mange faktorer som spiller inn ved en eventuell straffeutmåling når det gjelder bilulykker. Men ved kjøring i ruspåvirket tilstand har ofte den rusa føreren skylda.

I tillegg til å miste lappen, risikere lang fengselsstraff og en saftig bot, vil det også medføre et erstatningsansvar etter en slik ulykke. Forsikringen gjelder vanligvis selv om du har kjørt ruspåvirket og forårsaker en trafikkulykke, men du kan få regresskrav. Det vil si at forsikringsselskapet kan kreve erstatning fra deg. Erstatningsansvaret kan være så stort at mange sliter med økonomien resten av livet.

Utsettelse av førerkortet
Reglene for å få utsettelse på førerkort står i vegtrafikkloven § 24 a. Et lovbrudd må ha sammenheng med kjøring av bil eller moped eller annet kjøretøy for at det skal kunne føre til at man får utsettelse på førerkortet.

Du kan også få utsettelse på førerkortet om du har et avhengighetsforhold til alkohol eller andre rusmidler. Er du dømt for alvorlige straffbare handlinger, som for eksempel voldshandlinger, kan dette også føre til utsettelse på førerkortet. Kjøring uten førerett medfører utsettelse av førerkortet i minst 6 måneder.

Hva vil det si å «føre en motorvogn»?
Man fører motorvognen når ”bevegelsen realiserer det farlige ved motorvognen”, som høyesterett sier. Dette innebærer at motorvogner som beveger seg for egen motor alltid føres. Dette gjelder uavhengig av hvor langt den har beveget seg. F.eks. vil det anses som føring når bilen har beveget seg noen centimeter ved hjelp av startmotoren.

Sleping er å anse som føring av motorvogn. Det er fordi den som sitter bak rattet i den slepte bilen innvirker på motorvognens manøvrering. Det kan skje at en motorvogn triller p.g.a. sin egen tyngde. Da er man i et grenseområde for om det blir definert som kjøring av en motorvogn. Det legges i tilfelle vekt på fart, distanse, trafikkforholdene på stedet og andre faktorer som innvirker på den fare som skapes. Dersom bilen triller mer enn noen få meter, og farten er mer enn gangfart, vil nok dette alltid anses som føring i lovens forstand.

Forsøk på promillekjøring er straffbart. Normalt vil det derfor være nok at føreren har vridd om tenningsnøkkelen eller løsnet håndbrekket for å kunne dømmes. I tillegg at du som fører må ha hatt til hensikt å føre motorvognen. Ved øvelseskjøring anses både ledsager og elev som førere av bilen og begge kan straffes for promillekjøring.

Passasjerer kan straffes for medvirkning til promillekjøring, for eksempel at føreren har blitt oppfordret av passasjeren til å kjøre i ruspåvirket tilstand. Bilens eier kan straffes etter vegtrafikklovens § 17,2 ledd som sier at eier må forvisse seg om at andre som skal bruke motorvognen fyller vilkårene for å føre den. Dette er i såfall en selvstendig forseelse som medfører fengsel og/eller bøter. Eieren kan straffes om han ikke er passasjer, men har overlatt bilen til en påvirket fører.

Hele forskriften om tap av retten til å føre motorvogn finner du her.

6-timersregelen
Hvis det har skjedd en ulykke eller tilsvarende som gjør at du som fører må eller bør forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen, så har du i følge Vegtrafikklovens § 22, 2. ledd som bilfører ikke lov til å nyte alkohol eller andre rusmiddel de første 6 timer etter kjøringen.

Hovedbegrunnelsen for denne regelen er de tilfeller der en ruset fører ikke blir tatt på fersk gjerning bak rattet, men hevder å ha drukket etter kjøringen. Forbudet om alkoholnytelse eller nytelse av andre rusmiddel oppheves før 6-timersfristen fra det øyeblikket blodprøve er tatt eller politiet har besluttet at blodprøve ikke skal tas.

Forbudet mot etterfølgende alkoholnytelse eller bruk av andre berusende eller bedøvende midler kom inn i vegtrafikkloven i 1959. Den kom inn for å «fange» alle som fikk lurt seg unna promilletest ved å «stikke av» og påstår at han har drukket etter kjøringen. Den rammer alle som med en motorvogn har vært innblandet i noe som en må forstå eller burde ha forstått, kan føre til politietterforskning på grunn av kjøringen, i inntil 6 timer etter avsluttet kjøring. Verd å merke seg er også at det her ikke er noen promillegrense eller faste grenser for andre stoffer enn alkohol, men ethvert inntak av alkohol eller andre rusmidler rammes.

Typiske tilfeller er en fører som har stukket av fra kontroll eller trafikkuhell e.l. – også om ikke andre har vært innblandet. Det skal egentlig ikke så mye til før 6- timersregelen tar til å gjelde, også det å kjøre uten førerkort og kjøring med uregistrert bil har vært grunnlag. Det at ethvert inntak av rusmidler rammes, forenkler bevismuligheten.

Loven har fungert etter sin hensikt og det har ikke vært noe debatt omkring den. Norge er trolig det eneste i landet i verden som har en slik regel, men andre land jobber også for et slikt regelverk.

Faste grenser for andre stoff enn alkohol
Det er mange som ikke er klar over at Norge har faste grenser for hvor mye legemidler eller narkotika man kan ha i blodet når man kjører bil. Straffbarhetsgrenser er innført for 28 legemidler og rusmidler i tillegg til alkohol. Midlene omfatter blant annet beroligende midler, søvnmidler og narkotika. I tillegg til en del legemidler finner du narkotiske stoffer som cannabis, LSD og forskjellige opioider og sentralstimulerende stoffer som amfetamin, kokain og MDMA på lista. Forskriften kan du lese her.

Grensene gjelder ikke for legemidler som er foreskrevet av lege. Hvis et stoff som står på listen er foreskrevet av tannlege eller lege (for eksempel Valium), gjøres det fortsatt en individuell sakkyndig vurdering før eventuell straff fastsettes. Dette må også gjøres dersom føreren har vært påvirket av stoff som ikke står på listen. Les mer om medikamenter på våre sider her.

Grensene ble innført i 2012 og gjelder nå for 28 stoffer av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol, tilsvarende alkoholpromille på 0,2. For 22 av stoffene er det i tillegg fastsatt straffeutmålingsgrenser tilsvarende 0,5 og 1,2 promille alkohol. Les mer om fakta om rusmiddelgrenser i trafikken. Her finner du også en oversikt over de forskjellige stoffene det er satt faste grenser for.

 

Oppdatert november 2018